SER DU DET NÅ
– et kunstprosjekt av Werner Anderson
Jeg har møtt personer med ulike grader av synskvalitet. Disse har jeg hatt samtaler med om hva det egentlig betyr å se, og jeg har fotografert øynene deres helt tett innpå.
- Hva betyr det å se?
- Betyr kunst noe for en som er blind?
- Hvordan ser det ut i drømmene?
- Hva er det verste med å være synshemmet?
- Har det noen fordeler å ikke se så godt?
- Hva er det du ser som ikke jeg ser?
”Vi i Norges Blindeforbunds ungdom er lei av et utilgjengelig kunst- og kulturliv og vil derfor bidra for å skape inkluderende kunst! Vi ønsker å samarbeide med kunstner og fotograf Werner Anderson som har samme målsetting som oss om et tilgjengelig kunst- og kulturliv alle kan få glede av.”
Silje Solvang
Styreleder NBfU
Joakim 25 år
Sunniva 18 år
”Jeg tror nok kanskje at mine drømmer ser like ut de som alle andre som ser sine drømmer, fordi at jeg har sett ganske greit og ser forholdsvis ok nå. Så jeg har alltid drømt i bilder og sånn og farger og detaljer. Jeg tror det hadde vært annerledes om jeg aldri hadde sett.”
”Det er jo kjipt å ikke se og kjipt å ikke kunne kjøre bil for eksempel. Det er jo klart at det er jo tøft i perioder. Spesielt når folk gjør ting som du vet at du aldri kan gjøre på grunn av dårlig syn. Det hender at du kjenner litt på det, og spesielt når jeg har en tvillingbror som ser godt, så blir de forskjellene veldig tydelig.”
Solveig 30 år
”Husker jeg ble veldig skuffet når jeg fant ut at onkelen min sin sofa var grå og ikke rød, som jeg trodde den var. Så kult hvis den var rød!”
”Det hender jo at stemmen til folk for eksempel avslører at de kanskje ikke har det bra, selv om de klarer å holde fjeset på plass. Det har jeg opplevd, at jeg har bedømt forskjellig om hvordan folk har det. Ja, jeg merker kanskje at det var noe som ikke andre merker, fordi i det tilfellet, så var det stemmen som avslørte og ikke ansiktet.”
Ragna Elise 31 år
”Det jeg hadde hatt lyst til å forbedre, det er at det skal bli enklere for fullt seende og andre svaksynte for den del, å forstå hvordan andre ser. Det er utrolig vanskelig, for jeg husker jo selv når folk begynte å spørre meg: ”Hva ser du nå? Hvordan ser du nå?”
Det er som å se gjennom et sugerør eller en kikkert, svarer jeg. For meg så er det at jeg ser to rundinger som jeg på en måte ser ut ifra, men for meg så er det som et fullt syn, så jeg har liksom ikke noe referansepunkt fra hvordan jeg så før.”
”Det er vanskelig å navigere seg ute, spesielt hvis det er mange folk og mye som skjer. Jeg er blitt veldig lyd-avhengig for å finne ut av omgivelser og hvor folk er i forhold til meg, og spesielt ved fotovergangsfelt, når har jeg har lov til å gå og ikke gå?”
Shahid 17 år
”Å se, det er et uttrykk som kan bli brukt på mange måter, så å definere det, det er på ingen måte lett.
Jeg kan si at jeg kan bruke det som kalles ekkolokalisering. En form for å kaste lydbølger fram og tilbake. Du lager en lyd, enten det er tunge eller med fingeren, som vil slå tilbake når den treffer noe, så er det opp til deg å finne ut at jeg er så, og så langt borte fra det og det, og dette objektet har denne formen. Det er min måte å se på.”
”For meg er farger bare et ord. Det har ingen betydning for meg, for jeg vet ikke hva rød eller blå eller kvit egentlige er. Jeg vet liksom ikke, for jeg vet bare at det er ord. Bare fordi ting er farget på en måte, betyr ikke at det har en spesifikt smak eller lukt eller fasong.”
Katrine 32 år
”Kunst er noe som kan formidle følelser, stemning og humør til både de som lager kunsten, men også de som ser den, eller opplever den da. Litt avhengig av ja, hvor man er i livet og hva som man tenker på der og da. Jeg er veldig glad i kunst, og har gått kunsthåndverk eller formgivings-linje på videregående. En veldig fin del av livet mitt.”
Mathea 25 år
”Jeg kan se farger, veldig glad i farger. Problemet kan være, hvis det for eksempel er farger som er veldig like hverandre. Å se forskjellen på svart og mørk, mørk, mørk, blå eller si en mørkeblå med en mørke lilla. Slike farger kan være litt vanskeligere å skille. Grønn, det har jeg alltid likt. Både knallgrønn, men også mørkegrønt. Veldig beroligende og fint med grønt.”
”Det kommer jo veldig mye historier når man ser dårlig. Blant annet hvordan folk møter deg. Det kan være alt fra folk som tror du er helt blind, som sier: ”trinn, trinn”, eller tar tak i hendene dine og sier at dette er meg, til folk som ikke tror deg. Og det er vel egentlig min største utfordring, for jeg får ofte høre at jeg ikke ser blind ut, og derfor blir jeg rett og slett ikke trodd når jeg er ung og ganske velfungerende. Klarer å orientere meg, men jeg klarer ikke å se mine egne tær, og likevel så blir jeg ikke trodd når jeg ber om hjelp! Det kan være en ganske stor utfordring.”
Tiril 17 år
”Det som funker best er jo sånn kunst jeg kan ta på en måte, føle på. Det er det som funker best, statuer og alt sånt, ting som har god kontrast.
Musikk hører jeg på hele tiden. Det er noe jeg lett får med meg og noe jeg lærer lett egentlig, og det beroliger meg også. Ja, det hjelper meg gjennom hverdagen.”
Thea 29 år
”Man kan jo ikke se at jeg er synshemmet. At jeg for eksempel har vært ute og reist, og så er det jo vanskelig å tenke at jeg er synshemmet, og da er det ikke alltid så mange som kjenner til for eksempel stokken min som jeg bruker, og da kan man tenke, ja; må jeg liksom fortelle det da?”
Emilie 18 år
”Hørsel bruker jeg når jeg skal finne andre mennesker, for eksempel på folksomme steder. Fordi at jeg ikke kan se ansiktet på folk, så gjenkjenner jeg dem på enten klær eller hårfarge, og det er jo litt vanskelig å gå etter når du skal finne noen for første gang. Da bruker jeg hørselen min, og leter etter stemmen til det mennesket, for den kan jeg klare å finne igjen selv i en veldig stor folkemengde.”
”Jeg drømmer faktisk i farge i drømmene. I drømmene ser jeg også dårlig. Cirka den samme syns funksjonalitet som jeg har på dagtid. Jeg tror det har noe med at det er det eneste hjernen min kan eller vet, så da er det på en måte det den skaper når den skal skape et bilde.”
Marie 21 år
”Kunst kan være så mangt. En veldig fin og god måte å uttrykke seg på, og kan på en måte være en liten flukt fra realiteten av og til kanskje, og ellers bare være noe å kose oss med egentlig. Jeg er veldig glad i teater, og musikk er veldig viktig for meg og en stor del av livet mitt.”
”Det er ikke så mange som bruker stokk. For mange, så er det jo en kamp å bruke stokk. Det er en stor prosess, en stor tilvenningssak. Mange unngår jo å bruke den og vil helst klare seg selv. Så når du da ser folk som faktisk bruker disse, er det veldig unormalt, i alle fall hjemme hos oss. Så ja, det er vel en blikkfanger da, spesielt på byen!”
Hans Henrik 26 år
”Hodet er jo såpass flink at det fyller ut det synet jeg ikke ser, med lignende farger som det er i rommet. Så jeg pleier jo stort sett ikke å tenke på at jeg ser dårlig, annet enn at jeg har ser litt uklart uten briller. Jeg synes det kan sammenlignes som å se i en kikkert, men altså ikke ha zoom, så det er mye rundt du egentlig ikke ser.”
”Jeg har jo egentlig ikke noe særlig i forhold til det å se perfekt. Dette her er perfekt, føler jeg, så mitt syn kan også variere litt med tanke på min dagsform, men jeg vil ikke si jeg savner å ha et normalt syn nei, det vil jeg ikke si. Fordi jeg har jo ikke noe forhold til det, så for meg er dette her normalt syn, og da synes jeg det fungerer bra. Jeg fungerer fint med det.”
Dina 16 år
”Alltid vært svaksynt, født med albinisme, og derfor så har jeg også blitt svaksynt. Fant ut når jeg var 3 år, fordi at foreldrene merket at jeg var veldig mye borte i ansiktene til folk. Synet mitt har gått litt ned de siste årene, men det er ingen som vet om det vil forsvinne, eller bare bli sånn som det er nå”
”Hele familien min og slekta mi driver med jakt. Jeg har vært på jakt siden jeg var baby liksom. Så til høsten, så får jeg lov til å bli med å skyte! Jeg ser ikke for dårlig til å bli med på jakt, fordi det skjer jo gjennom en kikkert, så du kan jo zoome veldig mye, og så er det jo veldig god kommunikasjon over hvor folk sitter, sånn at det blir trygt.”
Hanne 30 år
”Ofte når folk kommer til meg og: ”-stakkars deg som er blind”, og så sier jeg; ”ja, men for meg er det like naturlig å være blind som det er for deg å se, for jeg har aldri hatt den opplevelsen.”
”Hørselen min, pleier jeg å si at det er mine øyne. Altså når jeg var liten, så sa jeg: ”Hysj jeg ser!”
”Så kan jeg si at det er mange ganger jeg er glad for å være blind, og fordi jeg slipper det der kroppspresset som er. Jeg slipper de forferdelige krigsbildene på internett og tv som raser. Jeg slipper å forelsket meg i utseende til en person jeg aldri kan få, sant?
Sånne ting setter jeg veldig pris på å slippe med det å ikke se, men det er klart jeg ble nettopp tante, og da er en av de gangene jeg sitter og kjenner; ”Oi litt syn hadde vært greit nå, så jeg fikk sett den ungen.” Babyen gjør en tusenvis av ablegøyer og styrer på. Alle holder på å le seg ihjel. Hvordan forklarer du hva en unge gjør med mimikk, når jeg ikke har kunnskap til å forstå den mimikken?”
Amalie 25 år
”Nei, jeg tror ikke at jeg har så veldig mange av de dårlige opplevelsene, men du… Jeg hadde en øyelege tidligere, som sa: ”Du kan jo ikke ta lappen, så da får du finne deg en fyr som har en kul bil som du heller kan sitte på med istedenfor å måtte kjøre den selv.”
SER DU DET NÅ
– et kunstprosjekt av Werner Anderson
Universell utforming og mangfold i det visuelle kulturlivet, er viktig!
Velkommen til www.blindkunst.no som er støttet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk kulturfond og Norske Fagfotografers Fond.
Selv om 80% av sanseinntrykkene kommer gjennom synet, så ser vi ikke med øynene, men med hjernen. Norges Blindeforbunds Ungdom og jeg har et mål om at alle synshemmede skal få de beste forutsetningene til å delta i samfunnet. Sammen står vi for mangfold også i det visuelle kunstfeltet!
Fotografiene er trykket på et japansk kunstfotopapir som tåler å bli behandlet og formet for hånd. Disse skulpturelle fotografiene har jeg avfotografert og trykket i store formater til utstillingen. Kunstfotografiene er altså ikke skapt ”i fotoshoppen”, men manuelt av kunstneren selv gjennom flere stadier. Alle øynene tilhører de personene jeg har møtt og det er sitater fra våre samtaler du kan lese og lytte til her på nettsiden.
Ønsker du eller din organisasjon å stille ut SER DU DET NÅ ?
Ta direkte kontakt med meg: werner@werneranderson.no
Tusen takk til alle dere som fortalte deres historier og stilte opp som fotomodeller!
Spesiell takk til:
- Norges Blindeforbunds Ungdom ved Silje Solvang
- Emilie Skjellerudsveen Johnsen for kostymedesign
- Anette Skjellerudsveen for makeup
- Afrora Ajurli for hårstyling
- Ståle Jensen for nettsiden
- Siw Styve for veiledning og brenning av keramikk
- Marianne Hope for grafisk design
Takk også til:
Irene Elise Hamborg, AnneG, Ottar A.B. Anderson, Svein-Tore Iversen,
Cameratene, Espen Pedersen, Henrik Lien, Carin og Morgan.
Støttet av
Samarbeidspartnere
Støttespillere
© Werner Anderson 2024 – Nettløsning levert av Webio